Oppsiktsvekkende forslag til ny utlånsforskrift

Finanstilsynet kommer med flere oppsiktsvekkende forslag i høringsnotatet om en ny utlånsforskrift de i dag har sendt Finansdepartementet .

Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften og omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner.

Det foreslår blant annet at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån, at fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent og at den nye forskriften er permanent.

– Uheldig

Norges Eiendomsmeglerforbund mener at flere av forslagene til innstramminger er oppsiktsvekkende og kan gi uheldige konsekvenser i boligmarkedet.

– Boliglånsforskriften fungerer godt, og bør etter NEFs vurdering videreføres i 2 år fra 1 januar 2021. Kraftige innstramninger som foreslått av Finanstilsynet vil være svært uheldig i en situasjon hvor norsk økonomi og husholdningene er avhengig av at boligmarkedet fungerer godt. Finanstilsynets forslag synes preget av et for et snevert syn på boligpris- og gjeldsmekanismer, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

– En innstramming av maksimalgrensen for lån fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, vil heve terskelen til boligmarkedet for mange og har potensial til å utløse et prisfall i bruktmarkedet samtidig som boliginvesteringene vil falle. Dette vil gi varige ubalanser i boligmarkedet.

– Det gir heller ingen mening å stramme inn bankenes fleksibilitet så kraftig, og samtidig oppheve den regionale profilen. Fleksibilitetskvoten på henholdsvis 10 og 8 prosent har fungert godt, og bankene har under normale omstendigheter holdt seg godt innenfor disse rammene. En innstramming til 5 prosent er for rigid i forhold til behovet for å hjelpe folk med god betjeningsevne. Og det er vanskelig å forstå hvorfor Finanstilsynet ikke ser behov for å differensiere kravene mellom Oslo og landet for øvrig. Presset på boligpriser og gjeldsopptak er mye høyere i Oslo og det tilser at dagens strengere regler for Oslo bør videreføres. Det er samtidig liten grunn til å generalisere, når både pris- og gjeldsutviklingen i store deler av landet er moderat i forhold til inntekts- og rentenivå, sier Carl O. Geving.

Foreslår tillegg

Norges Eiendomsmeglerforbund mener også at det i den nye forskriften bør være et tillegg som retter seg inn mot boligkjøpere med lav egenkapital, men med god langsiktig betjeningsevne.

– NEF mener at boliglånsforskriften snarere kunne lagt noe mer vekt på betjeningsevne enn boligkapital. NEF foreslår derfor en liten, men effektfull endring i forskriften gjennom at det innføres en ny bestemmelse som åpner for at førstegangs låntakere med solid betjeningsevne og beskyttelse mot renteøkning f.eks. i form av rentebinding på lengre sikt, kan innvilges lån med lavere egenkapitalgrad enn forskriftens hovedregel, sier NEF-direktør Carl O. Geving.

– NEF tror at finansministeren vil ha et mer helhetlig blikk på markedsmekanismene og at han ikke vil følge Finanstilsynets mest oppsiktsvekkende forslag, avslutter han.