Gjeldsgraden på vei opp

Boliglånsundersøkelsen 2020 til Finanstilsynet viser at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til inntekt.

Undersøkelsen viser at 45 prosent av lånevolumet i er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekt. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi. Andelen nye lån som gis til låntakere med både høy gjelds- og belåningsgrad, økte videre fra 2019 til 2020.

Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 338 prosent i årets undersøkelse.

– Lave renter bidrar fortsatt til høy aktivitet i boligmarkedet og noe sterkere pris- og gjeldsvekst enn før pandemien. NEF deler Finanstilsynets bekymring for sårbarhet i husholdningssektoren og risiko for finansiell ustabilitet som følge av gjeldsoppbygging, men vi vurderer risikoen som større dersom man strammer for hardt inn på utlånspraksis. Et velfungerende boligmarked er en svært viktig faktor i gjeninnhentingen av norsk økonomi. Vår erfaring er at innstramminger av noen betydning utløser reaksjoner som bringer boligmarkedet i ubalanse og skaper problemer i økonomien. Skaden vil være relativt større dersom man utløser en korreksjon i en tid hvor norsk økonomi opplever det største tilbakeslaget siden krigen. Dagens boliglånsforskrift setter klare rammer for utlånspraksis. Bankenes kredittvurderinger etter forskriftskravene reduserer risikoen sterkt, og framtidig risiko må vurderes i lys av at det er lav sannsynlighet for høyere rentenivåer enn det husholdningene stresstestes mot, sier administrerende direktør i Norge Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

– Dette er som valget mellom pest eller kolera. Pesten er finansiell ustabilitet som følge av at noen husholdninger låner for mye penger. Kolera er fall i boligverdier og norsk økonomi som følge av at myndighetene strammer for hardt til i utlånsreguleringen. I denne situasjonen er pesten å foretrekke. Boliginvesteringene vil bli sterkt rammet av en boligpriskorreksjon i den sårbare fasen norsk økonomi er inne i, og det vil få negative ringvirkninger langt inn i norsk økonomi. Derfor er det beste å videreføre boliglånsforskriften, sier Geving.

– Skal man imidlertid tenke i nye baner er det et grep som kan ivaretar både hensynet til husholdningers sårbarhet, og samtidig opprettholder holder boligmarkedet i gang. NEF har foreslått at det innføres en egen regel som legger til rette for at førstegangs låntakere med solid betjeningsevne og beskyttelse mot renteøkning f.eks. i form av rentebinding på lengre sikt, kan innvilges lån med lavere egenkapitalgrad enn forskriftens hovedregel. Forslaget legger større vekt på låntakers betjeningsevne, enn boligkapital/tilleggsikkerhet som mange unge låntakere får av foreldre. Dette vil være en trygg løsning for både låntaker og långiver, og kan være aktuelt for de som har høy betjeningsevne, men ikke har hele egenkapitalen som kreves for å komme inn i boligmarkedet sier Carl O. Geving.

10 prosent til førstegangskjøpere

I pressemeldingen fra Finanstilsynet heter det videre at lån gitt til førstegangskjøpere utgjorde 10 prosent av innvilget lånevolum for nedbetalingslån i årets undersøkelse, som er litt høyere enn i fjor. Førstegangskjøpere sto for 23 prosent av antall nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.

Mange førstegangskjøpere ligger tett opp mot kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad. Omtrent halvparten av førstegangskjøperne i undersøkelsen hadde en belåningsgrad mellom 80 og 85 prosent etter låneopptaket, mens 19 prosent av førstegangskjøpere hadde belåningsgrad over 85 prosent.