Slik beregnes eiendomsskatten

Fra nyttår fikk Oslo kommune eiendomsskatt. Her er fem viktige punkter om eiendomsskatt.

Av: forbrukerrådgiver Carsten Henrik Pihl

1. En av de eldste skattene

Eiendomsskatten er ved siden av toll en av verdens eldste skatter. Det er ikke så rart – eiendom står stille og er lett å telle. Dermed også lett å beskatte.

I Norge har vi hatt eiendomsskatt siden 1200-tallet. Senest midt på 1800-tallet var eiendomsskatten en av de viktigste skatteinntektene for kommunene.

Har du spørsmål til forbrukerrådgiveren? Han svarer på spørsmål mandag-torsdag på telefon 4000 01 02. Les mer her.

2. Hvor mange kommuner har eiendomsskatt?

I dag viser tall fra SSB at i overkant av 80 prosent av kommunene har innført eiendomsskatt.

Men det er bare 270 kommuner – litt over 60 prosent – som har eiendomsskatt på bolig. Resten av kommunene har eiendomsskatt på næringsbygg, verk og bruk mm.

Les mer: Her er kommunene med høyest eiendomsskatt

3. Skatt etter ligningsverdi eller takst

For boliger beregnes ligningsverdiene i dag på to hovedmåter. Noen kommuner bruker Skatteetatens ligningsverdi som grunnlag, andre bruker egne takster. Hytter og næringsbygg må alltid takseres uansett.

Ligningsverdiene (som for eksempel Oslo skal bruke) er en fordel for kommunene, fordi de slipper å taksere alle boligene. Dessuten blir klagebehandlingen enklere, fordi det er Skatteetaten som må ta klagene på ligningsverdiene. (Mer om det under).

4. Slik beregnes eiendomsskatten

Skattesats: Eiendomsskatten kan innføres av kommunestyret. Den skal være på minst 2 og maksimalt 7 promille av takstgrunnlaget. Kommunen kan ikke øke satsene mer enn 2 promille i året. Her de tre promille i år, kan de ta maks fem promille neste år.

Takstgrunnlag: Kommunene bestemmer selv hvordan de setter takstgrunnlaget. Modellene som brukes er først og fremst enten å bruke statens ligningsverdi eller at kommunene selv takserer markedsverdien på boligene.

Ligningsverdi: Kommunene kan bruke Skatteetatens ligningsverdier (som brukes til formuesskatteberegning) som grunnlag for verdiene av eiendomsskatten. (Dette kan bare gjøres på boliger, næringsbygg og hytter må uansett takseres.) Ligningsverdien i selvangivelsen er sjablongberegnet til å være 1/4 av markedsverdien. For å finne takstgrunnlaget for eiendomsskatt ganger man derfor ligningsverdien med fire (og finner en tilnærmet markedsverdi). Deretter sier reglene at man skal bruke 80 prosent av denne verdien som takstgrunnlag for eiendomsskatten.

Markedsverdi: Kommunene kan taksere boligene en gang hvert tiende år. Kommunen velger selv en prosentandel av markedsverdien som takstgrunnlag for skatten. Noen kommuner har helt opp til 100 prosent av markedsprisen. De fleste kommunene ligger lavere – rundt 50 prosent av markedsverdi.

Bunnfradrag: Kommunene har mulighet til å sette et bunnfradrag i eiendomsskatten. Dette gjelder uansett hvilken verdisettingsmetode som velges.

Et eksempel for en tenkt bolig til 6 millioner kroner i Oslo:

Oslo kommune har valgt 2 promille som skattesats, og bunnfradrag på 4 millioner kroner.

En bolig med 1.500.000 kroner i ligningsverdi vil ha en anslått markedsverdi (boligverdi) på (1.500.000 x 4) = 6 millioner kroner.

Denne verdien reduseres med 80 prosent (6.000.000 x 0,8) til 4,8 millioner kroner i takstgrunnlag (eiendomsskattegrunnlag).

Bunnfradraget er 4. millioner kroner. Det gir et beregningsgrunnlag på 800.000 kroner, og en eiendomsskatt på (800.000 x 0,002) 1.600 kroner.

5. Slik kan man klage på eiendomsskatten

Det går an å klage på takstgrunnlagene. Der hvor kommunen har brukt ligningsverdiene, skal man klage til Skatteetaten. Det kan gjøres hvert år. Klage kan man gjøre hvis man kan vise at ligningsverdien overstiger 30 prosent av markedsverdien.

Når kommunen selv takserer, kan man klage når det foregår retaksering. Da kan man først og fremst nå frem ved å vise til at ens egen bolig har høyere skatt enn andre like boliger, eller at det er gjort faktiske feil ved takseringen.

 

Print Friendly, PDF & Email

Søk i ordbok

Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

NEF på kartet

Kontakt oss

Norges Eiendomsmeglerforbund
Apotekergata 10
0180 Oslo

Telefon: 22 54 20 80
E-post: firmapost@nef.no
Ansatte: Se ansatte i NEF
Pressekontakter: Se oversikt

Viktig når du redigerer profilen:

Her kan du deler av profilen din og legge til informasjon om deg. Du kan også endre passord for innlogging til Min NEF.

Her er noen små kommentarer knyttet til feltene:

Bilde: Last opp for å vises på "Finn eiendomsmegler" på NEFs forbrukersider.

Vises på Finn eiendomsmegler: Kryss av her for at du vises i eiendomsmegleroversikten for bolig/fritidsboliger på NEFs forbrukersider. (Vil være aktuelt for de fleste, men kanskje ikke for de som kun jobber administrativt, med oppgjør eller med næring.

Tittel: Velg en av våre forhåndsutfylte, eller velg "Annet" for å skrive inn egen tittel.
NB: Du skriver inn tittelen i linjen under der det står "Annet". Husk "MNEF" til slutt!

Profilsidelink: Legg inn lenken til din kontakt-/profilside hos din arbeidsgiver. Denne lenken vil vises i "Finn eiendomsmegler" på NEFs forbrukersider, slik at forbrukere kan lese mer om deg.

Andre endringer gjøres av NEF sekretariat. Send oss en epost: firmapost@nef.no