Slik klager du på ligningsverdien

Ligningsverdien på boligen din settes ut fra boligverdien. Du kan klage hvis verdien er satt for høyt i forhold til faktisk markedsverdi på boligen.

Av: Carsten Henrik Pihl, forbrukerrådgiver for bolighandelen

Ligningsverdien (eller formuesverdien som det nå formelt heter) settes ut fra verdien på boligen. Ligningsverdien er 25 prosent av boligens markedsverdi for primærboliger, og 90 prosent av boligverdien for sekundærboliger. Dette er tall for skatteåret 2017. Tall for andre skatteår, se tabell nederst i saken.

Ligningsverdien har betydning for formuesskatten, men også for eiendomsskatten i en del kommuner.

SPØRSMÅL? Innlegget er skrevet av Carsten Pihl, forbrukerrådgiver for bolighandelen hos Norges Eiendomsmeglerforbund og tidligere ansvarlig for skattestoffet i Dine Penger. Han svarer på spørsmål om boligkjøp, boligsalg og eiendomsmegling. Ring 4000 01 02, eller les mer og send inn spørsmål her.

Settes sjablongmessig

Ligningsverdien settes sjablongmessig ut fra størrelsen på boligen din og gjennomsnittlige boligverdier i kommunen (i Oslo: bydelen). Dermed kan det noen ganger være at ligningsverdien er feil i forhold til markedsverdien. Og da kan du klage.

Les også: 8 tips om bolig og skatt til selvangivelsen for 2016

For mange har ikke ligningsverdien hatt noen praktisk betydning, fordi de ikke har betalt formuesskatt. Men nå brukes ligningsverdien blant annet til fastsettelse av eiendomsskatt i flere kommuner (blant annet Oslo), og da er det mange som ser at ligningsverdien er satt for høyt.

Tall fra Skatteetaten viser at det i fjor var det 9088 som fikk nedsatt ligningsverdien etter å ha klaget, skriver Finansavisen i mars 2017.

Lønner seg: Mange klager på ligningsverdien. Snittet på nedsettelsen er på 21,7 prosent, fortalte Finansavisen i mars 2017. (Faksimile: Finansavisen)

Primærboliger: Klage når ligningsverdien er over 30 prosent av markedsverdi

Du kan kreve å få satt ned ligningsverdien (formuesverdien) hvis den overstiger 30 prosent av boligens markedsverdi.

For sekundærboliger må ligningsverdien overstige 96 prosent av markedsverdien i 2016 (86 prosent i 2015, se under).

Regelverket er altså slik at det er litt slingringsmonn i verdisettingen før du har mulighet til å klage. Det er viktig at du selv følger opp dette. Skatteetaten retter ikke dette på egenhånd!

Regn ut: Bruk Skatteetatens egen kalkulator for å beregne ligningsverdien

Takst eller salg i området

Du kan dokumentere verdien på boligen på to måter:

• Enten med takst fra takstmann eller verdivurdering fra eiendomsmegler
• eller det som Skatteetaten kaller «observerbar markedsverdi» – altså salgssum for boligen – eller en tilnærmet lik bolig i samme område

Et av de vanligste klagepunktene er at størrelsen på boligen er satt feil. Det er antall kvadratmeter p-rom som er grunnlaget for skatten, og det kan være nyttig å få kontrollmålt boligen hvis man mener skatten er for høy.

Les mer: Hva er p-rom og s-rom? Slik leser du boligarealet

Husk riktig år når du klager på eiendomsskatten

Noen kommuner bruker Skatteetatens formuesverdier som basis for eiendomsskatten. Oslo er en av disse kommunene. Det som nå er viktig er at man må ta hensyn til maksgrensene som gjeldt det inntektsåret som verdien knytter seg til.

Les også: Slik beregnes eiendomsskatten

Når eiendomsskatten er utskrevet i 2017 brukes boligverdien fra ligningen i inntektsåret 2015. Da er det maksgrensene fra 2015 som skal legges til grunn ved klage på boligverdien brukt i eiendomsskattevedtaket i 2017.

For primærboliger er klagegrensene 30 prosent av markedsverdi for både 2015 og 2016.

For sekundærboliger er derimot klagegrensene 84 prosent for 2015 – og dermed for eiendomskattevedtaket i 2017. Og 96 prosent for 2016 – og dermed for eiendomskattevedtaket som kommer i 2018. (Se tabell under.)

Når kan du klage?

Du kan klage på ligningsverdien i fire runder:

1. Skattekortet
Du kan klage på ligningsverdien når skattekortet kommer om høsten. Da klager du på ligningsverdi for året som kommer – og må passe på å bruke satsene som er vedtatt for det året. Klagen skjer da i praksis ved at du ber om endring av skattekortet med ny skattesats.

2. Selvangivelsen – skattemeldingen
Du kan klage på ligningsverdien når du sender inn selvangivelsen (skattemeldingen – som det heter fra 2017). Da klager du på ligningsverdien for skatteåret som skattemeldingen/selvangivelsen gjelder. For skattemeldingen som leveres i april 2017 blir det altså for skatteåret 2016.

3. Skatteoppgjøret
Du har også mulighet til å klage på ligningsverdien når skatteoppgjøret kommer (rundt St. Hans eller på høsten). Da klager du også for det året som skatteoppgjøret gjelder. For skatteoppgjørene som kommer i 2017 blir det for skatteåret 2016.

4. Fastsettelse av eiendomskatt
I kommuner som bruker ligningsverdiene som grunnlag for eiendomsskatten kan man også klage når fastsettelsen av eiendomsskatten kommer. Og som vi skrev over – da må man passe på på bruke riktige satser. Satsene man skal bruke for utskrivningen i 2017 er satsene fra 2015.

Mer om klage hos Skattetaten.

Ligningsverdier og klagesatser for ulike år

Her er en oversikt over hvilke satser som er brukt for ligningsverdi de siste årene, og hvilken grense som er for å klage.

Primærboliger

• 2015: Primærbolig 25 % av boligverdi, klage når over  30 % av markedsverdi
• 2016: Primærbolig 25 % av boligverdi, klage når over  30 % av markedsverdi
• 2017: Primærbolig 25 % av boligverdi, klage når over  30 % av markedsverdi

Sekundærbolig

• 2015: Sekundærbolig 70 % av boligverdi, klage når over  85 % av markedsverdi
• 2016: Sekundærbolig 80 % av boligverdi, klage når over  96 % av markedsverdi
• 2017: Sekundærbolig 90 % av boligverdi, klage når over  100 % av markedsverdi