Unngå feilskjær om trær

Av: Thomas Nygaard, advokat MNA – HELP – artikkelen ble først publisert i Eiendomsmegleren nr. 3 2021

«Kan vi kreve at den forvokste thujahekken kuttes ned?» «Hva med vårt eget høye grantre som står og drysser? Det må vi vel kunne felle?»

Trær er et betent tema som vekker engasjement – og det er neppe uvanlig at det også er noe folk er opptatt av også på visning. For hva er egentlig lov? Og hva bør man i hvert fall ikke finne på å gjøre?

Spørsmål om trær er et sikkert vårtegn. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å gi klare råd. Flere regelverk kan spille inn, og man skal helst ikke trå feil. Trær vokser sakte, men kan felles på minutter. Er et gammelt tre først felt, vil det som regel være uopprettelig i overskuelig fremtid.

Trær på egen eiendom

Det er mange fordeler med trær. De kan være vakre, skjerme for innsyn, drenere, bidra til bedre luft og skape trivsel. Med tiden kan imidlertid treet ha vokst seg så stort at vi helst skulle ønske å felle det, for eksempel før salg av eiendommen. Eller det kan være at nye eiere ønsker å åpne opp for å få mer lys og utsikt, eller utnytte tomten i større grad.

Selv om det klare utgangspunktet er at vi må kunne felle trær på egen eiendom, er det ikke nødvendigvis fritt frem. Eiendomsretten innebærer i utgangspunktet at grunneier har fri rådighet, men det er nettopp det – bare et utgangspunkt. Det kan være flere begrensninger vi må ta hensyn til.

Begrensning i plan?

Her er det faktisk plan- og bygningsloven som er den mest inngripende loven, selv om vi ikke tenker på felling av trær som et søknadspliktig tiltak. Eiendommen kan være omfattet av en reguleringsplan som verner om trær. Dette er ikke helt uvanlig – særlig i de større byene – at store eller særlig verdifulle trær ikke tillates felt. Da kreves det dispensasjon fra plan for å gjøre dette lovlig.

Et eksempel på dette er Småhusplanen i Oslo som omfatter over 29 000 eiendommer. Trær med stammeomkrets på mer enn 90 cm målt én meter over bakken regnes her som «større trær», og tillates ikke felt uten dispensasjon. Og man kan ikke regne med å få tillatelse med mindre treet er sykt eller innebærer risiko for skade på bygg. I så måte vil det som regel være behov for en uttalelse fra arborist (trepleier). Trær som tillates felt må påregnes erstattet ved planting av nytt tre, og oppfølging med skjøtselsplan.

Dette er ikke enestående. Lignende planer gjelder andre steder i landet. Eiendommen kan også være omfattet av særskilt verneområde eller hensynssone. Så første råd må dermed være å forsikre seg om at det ikke finnes noen hindringer i reguleringsplanen.

Andre begrensninger?

For spesielle trær kan det også gjelde egne regler. Hule eiker og kalklindeskog er eksempler på utvalgte naturtyper som er vernet gjennom egen forskrift.

I strandsonen og kantsone langs ferskvann er det gjerne tillatt med tynning, men ikke med snauhogst.

Konsekvens

Hvis vi likevel feller trær som er vernet, vil vi ikke bare få pålegg om å plante nye trær, men risikerer også tvangsmulkt. I alvorlige tilfeller risikerer vi også politianmeldelse og straffeforfølgning.

Beskjæring

Merk at beskjæring er noe helt annet enn felling. Mindre beskjæring regnes som skjøtsel, og vil være lovlig uansett om treet er vernet.

Det er noe annet med kraftig beskjæring eller topping som innebærer klar risiko for at vernede trær kan dø. Det samme gjelder ved kutting av røtter. Et stort gammelt tre vil gjerne ha et rotsystem som strekker seg langt utover, noe den som skal grave i nærheten må ta hensyn til.

Felling i praksis

De fleste trær vil tross alt ikke være vernet, og da står vi selvfølgelig fritt til å gjøre hva vi vil på egen eiendom. Rent praktisk vil det ofte være behov for å få hjelp til selve jobben. Her er det selvfølgelig stor forskjell på en 15 meter høy gran og et vanlig frukttre, men det skal ikke nødvendigvis så mye til før det er behov for å kappe ned trær ved hjelp av spesialisert firma. Trefelling kan innebære skaderisiko både på eiendom og person. Eksperter vil også kunne vurdere om det er noe som er til hinder for felling.

Trær på naboeiendom

I veldig mange tilfeller er det i stedet trær på naboeiendom som volder irritasjon. Trær som tar lys og utsikt, og feller blader og nåler, er blant de aller vanligste grunnene til nabokonflikt. Situasjonen kan også være at man vil beholde et tre, men at en pågående nabo anfører at trærne er i strid med naboloven.

Hvis vi vil felle trær i nærheten av eiendomsgrensen, bør vi være helt trygge på hvor grensen faktisk går. Ved minste usikkerhet bør grensen først avklares, eller vi må ha en klar avtale med naboen om hva som kan felles. Og vi bør ikke basere oss på muntlig enighet, men sørge for at det kan dokumenteres hva vi har blitt enige om.

For trær som står på naboeiendom er det bare å slå fra seg tanken om å ta sagen i egne hender uten klar avtale. Trærne tilhører naboen, og det kan koste dyrt om trær felles uten tillatelse. Det vil være skadeverk og trefelleren risikerer å måtte betale høye erstatningsbeløp. Erstatning tar gjerne utgangspunkt i hva det vil koste å plante nye trær, og med høyden øker kostnadene proporsjonalt.

I stedet må vi se om reglene i naboloven kan gi rett til å kreve at naboen selv gjør noe med sine trær.

Naboloven om trær

I naboloven finnes regler om «tålegrensen» for hva vi kan gjøre og ha på egen eiendom, og hva naboen kan kreve hvis denne grensen overskrides.
 

§ 12 – trær som stikker inn over grensen

Enklest og minst inngripende er det hvor deler av naboens trær stikker inn over eiendomsgrensen. Hvis dette er til nevneverdig skade eller ulempe, kan greiner eller andre deler av treet kreves kuttet i grenselinjen. Først må vi likevel varsle naboen. Og hvis eieren av treet ikke gjør det selv innen rimelig tid etter varsling, kan vi selv kutte det som stikker over grensen.

I mange tilfeller er ikke dette nok. Trærne er fortsatt like høye, og det vil slett ikke se pent ut.

§ 3 – særbestemmelse om trær

I § 3 er det en egen bestemmelse om trær, men som kun gjelder hvis treet står nærmere naboens «hus, hage, tun eller dyrka jord» enn 1/3 av trehøyden.

I praksis er det som regel avstanden til hage som er aktuell, og i villastrøk vil dette gjerne være det samme som tomtegrensen. Det finnes til og med en egen forskrift om hvordan denne avstanden skal måles, selv om det ikke er så enkelt å gjøre i praksis.

Det er på ingen måte sånn at alle trær som oppfyller dette konkrete kriteriet rammes. I tillegg kommer to skjønnsmessige vilkår som også må være oppfylt.

1. Treet må utgjøre skade eller urimelig ulempe for naboeiendommen.
2. Det må ikke være «nemnande om å gjera» for eieren eller naturmangfoldet på stedet å beholde treet.

Det første vilkåret gjelder hvordan naboen opplever det. Trær gjør sjelden reell skade på naboeiendommer. Som regel anføres tap av lys og utsikt, samt nedfall fra trærne, som de vanligste ulempene. Rettspraksis viser at dette ikke nødvendigvis er nok i seg selv. Det kan blant annet legges vekt på hvordan sol- og utsiktsforhold er andre steder på eiendommen.

Andre vilkår går på treeierens interesse, og naturmangfoldet. Det kan være mange grunner til at eieren ønsker å ha trær stående, som at det gir skjerming eller rett og slett at treet er pent å se på. Det skal også vurderes om treet anses å bidra til naturmangfoldet. Løvtrær som for eksempel eik, alm, lønn og bøk vil ofte være i den kategorien Og selv om treet i seg selv ikke er så spesielt, kan det være hjem for sjeldne fuglearter eller lignende.

Merk at det ikke skal gjøres noen egentlig interesseavveining etter § 3, men at begge de skjønnsmessige vilkårene må være oppfylt. I praksis er det nok like fullt vanskelig å unngå at det blir en viss form for avveining mellom partenes interesser hvis saken går så langt som til retten. Jo flottere og mer «beskyttelsesverdig» treet er, dess mer skal til for at treet er i strid med naboloven
§ 3, selv om det kan oppleves som en ulempe.

§ 2 – den generelle tålegrensen

For trær som står lengre unna enn 1/3 av trehøyden kan den generelle regelen om tålegrense i § 2 komme til anvendelse i stedet. Man kan ikke ha trær som urimelig eller unødig er til skade eller ulempe for naboeiendom.

Det kan særlig være aktuelt hvor det er høydeforskjell mellom eiendommene, og trær som står lenger unna likevel skyggelegger store deler av naboens hage. I motsetning til etter § 3 blir det her en interesseavveining.

§ 10 – retting
Hvis vi må konstatere at det er snakk om trær som rammes av naboloven § 3 eller § 2 – hva så?

Da har naboen krav på retting. Det betyr ikke nødvendigvis at trær kan kreves felt. Det kan hende at det holder med beskjæring, hvis treet på den måten kan komme under «tålegrensen». Dette er noe som strengt tatt må vurderes for hvert enkelt tre. Det må ikke nødvendigvis gjøres noe med alle de trærne som diskusjonen gjelder.

Hekker

Ikke sjelden gjelder diskusjonen hekk – som da består av en hel rekke med trær. For hekker er rettsreglene lite tilpasset, og kan fremstå forvirrende.

For hekker som anses som «grannegjerde» gjelder ikke naboloven i det hele tatt, men i stedet grannegjerdeloven. Hekken kan da stikke inntil 50 cm inn på hver eiendom, så lenge den er like bred på hver side. For slike grensehekker er det heller ikke noen konkret høydebegrensning. Dette gjelder imidlertid bare hekker som funger som grenseskille, og som i utgangspunktet skal stå i grenselinjen.

Hvis det står et gjerde langs grensen, vil en hekk som står på den ene siden av gjerdet ikke anses som «grannegjerde». Da må hekken – eller egentlig hvert tre – i stedet vurderes etter naboloven.

Hekker som er inntil 2 meter høye, rammes ikke av naboloven § 3. Da er det eventuelt § 2, men det skal mye til. Det er derfor vi gjerne sier at hekker kan være inntil 2 meter høye.

Merk at tvisteløsningen for hekker også avhenger av hvilken lov som regulerer forholdet. Saker etter naboloven skal starte i forliksrådet og gå for ordinære domstoler, mens saker etter grannegjerdeloven skal fremmes som skjønn for jordskifteretten. Her gjelder det å velge riktig spor.

Trær i sameier og borettslag

I boligselskaper går det gjerne et tilsvarende skille mellom trær som står på ordinært fellesareal og på areal som man selv har råderett over.

Normalt vil det ligge innenfor styrets kompetanse å forvalte trær som står på fellesareal.  Med tanke på hvor viktig trærne kan være for enkelte beboere, kan det likevel lønne seg å forankre noen prinsipper i årsmøte/generalforsamling.

For trær som står på seksjonert tilleggsdel eller fellesareal vi disponerer eksklusivt, vil utgangspunktet være at vi råder som om vi var grunneier alene. Annet kan følge av vedtekter eller særlige omstendigheter, så før vi feller større trær kan det være grunn til å ta det opp med styret eller naboer.

Trær på festet tomt

Hvis vi har hus på festet tomt, eier vi ikke grunnen, og strengt tatt heller ikke trærne som står på tomten. Normalt vil festers råderett like fullt omfatte det å felle trær. Og hvis det er avtalt at trefelling krever grunneiers samtykke, kan fester uansett kreve at det tas bort trær som hindrer utsikt eller er til annen ulempe. Grunneier kan heller ikke bare fjerne trær på festetomten som fester selv vil beholde.

Miljøkriminalitet

Som påpekt ovenfor er det enkelte trær som må anses vernet, og i grove tilfeller kan det å felle eller skade slike trær anses som miljøkriminalitet. Noen og enhver kan ha spøkt om bruk av kobberspiker eller gift for å bli kvitt irriterende trær, men her er det egentlig bare ett godt råd: Ikke gjør det! Ofte vil det være nokså åpenbart hvem som har vært på ferde.






Print Friendly, PDF & Email

NEF på kartet

Kontakt oss

Norges Eiendomsmeglerforbund
Apotekergata 10
0180 Oslo

Telefon: 22 54 20 80
E-post: firmapost@nef.no
Ansatte: Se ansatte i NEF
Pressekontakter: Se oversikt

Viktig når du redigerer profilen:

Her kan du deler av profilen din og legge til informasjon om deg. Du kan også endre passord for innlogging til Min NEF.

Her er noen små kommentarer knyttet til feltene:

Bilde: Last opp for å vises på "Finn eiendomsmegler" på NEFs forbrukersider.

Vises på Finn eiendomsmegler: Kryss av her for at du vises i eiendomsmegleroversikten for bolig/fritidsboliger på NEFs forbrukersider. (Vil være aktuelt for de fleste, men kanskje ikke for de som kun jobber administrativt, med oppgjør eller med næring.

Tittel: Velg en av våre forhåndsutfylte, eller velg "Annet" for å skrive inn egen tittel.
NB: Du skriver inn tittelen i linjen under der det står "Annet". Husk "MNEF" til slutt!

Profilsidelink: Legg inn lenken til din kontakt-/profilside hos din arbeidsgiver. Denne lenken vil vises i "Finn eiendomsmegler" på NEFs forbrukersider, slik at forbrukere kan lese mer om deg.

Andre endringer gjøres av NEF sekretariat. Send oss en epost: firmapost@nef.no