Flere meglere opplever at en budgiver i forbindelse med en budrunde, opplyser at budet skal holdes hemmelig. Dette krever aktsomhet fra eiendomsmegler. Her går fagsjef i NEF, Margrethe Røse Solli, gjennom hva som kreves.
Av: Advokat og eiendomsmegler Margrethe Røse Solli, fagsjef i Norges Eiendomsmeglerforbund
Det første en megler må gjøre når han mottar et slikt hemmelig bud, er å få avklart hva budgiver ønsker at skal hemmeligholdes. Det er nemlig ikke alltid at dette går helt klart frem av budet.
Noen budgivere tar et slikt forbehold fordi de ønsker at navnet deres ikke skal kunne opplyse til selger/andre interessenter, mens andre setter forbeholdet for at budet ikke skal kunne formidles til andre enn selger.
Et godt råd er at megler – uansett om hva som skal hemmeligholdes går klart frem eller ei – tar kontakt med budgiveren for en nærmere avklaring og forklaring.
Anonymt navn?
Dersom budgivers ønske er at navnet skal være anonymt, er ikke dette noe stort problem å håndtere i selve budrunden. Men – det er viktig at eiendomsmegler forklarer at både budet og budgivers navn vil blir ført i budjournalen som selger og kjøper mottar en kopi av etter at handel er inngått. Dette slik at budgiver ikke er i den tro at navnet hans aldri vil fremkomme noe sted.
Samtidig kan eiendomsmegler med fordel forklare at dersom noen andre enn kjøper/selger ber om å få innsyn i journalen vil alle navn være anonymisert. Dersom budgiver ikke ønsker at navnet registreres noen sted, vil bud måtte inngis av noen andre på hans vegne.
Hemmelig bud: Hvis en budgiver vil gi et hemmelig bud, er det viktig at eiendomsmegleren spør budgiver godt hva som menes, og gir god orientering til selger, påpeker fagsjef i NEF, Margrethe Røse Solli.
Holde selve budet hemmelig
Det som er mer vanlig, er at et bud inneholder et forbehold om at tilbudet kun skal fremlegges for selger og ikke opplyses om til andre. Et bud med et slikt forbehold er ikke lett å håndtere for eiendomsmegler.
Også her er det viktig at megler tar kontakt med budgiver og avklarer den faktiske situasjonen. Still spørsmål til budgiver!
Få avklart om han mener at budet ikke skal opplyses om til øvrige interessenter bare frem til det er akseptert/avslått, eller om han mener at det ikke på noe tidspunkt skal kunne opplyses om budet.
Forklar også at budet uansett vil bli ført i budjournalen og at selger/kjøper, samt andre interessenter som ber om innsyn, således vil få kunnskap om budet etter at handel har kommet i stand uansett forbeholdet.
Som et utgangspunkt kan en budgiver legge inn et hvilket som helst bud med et hvilket som helst forbehold. Er det et godt bud kan det være fristende for selger å akseptere budet, noe han også er i sin fulle rett til å gjøre.
Bør selger avslå eller godta?
Eiendomsmegler bør likevel vurdere om han bør oppfordre selger til å avslå denne type bud og forklare til selger at dette er en måte å gi bud på som resten av markedet stort sett reagerer negativt på.
Flere forbrukere synes å være av den oppfatning at denne måten å gi bud på ikke kan være lovlig, og meglerforetaket kan få reaksjoner fra øvrige budgivere/interessenter om at de føler seg ”lurt” av megler, eller kunder kan bli ”sure” og mistroiske.
Artikkelen er ble publisert første gang i 2014, oppdatert mars 2017.
Trenger du juridisk hjelp? Ta kontakt med NEFs juridiske avdeling
Siste fagartiker for eiendomsmeglere
