Boplikt – juristen svarer

  • Av: Redaksjonen
  • 31. mars 2016
  • Fagstoff

Boplikt er et hett tema mange steder i Norge. En rekke kommuner har valgt å sette ned konsesjonsgrensen til null, for å forhindre at vanlige boliger selges som hytter, og dermed for å sørge for at det bor folk i husene hele året.

I Statens landbruksforvaltning jobber tre personer blant annet med å forvalte lovverket rundt boplikt.

Marianne S. Barstad er en av dem. Her gir hun svar på en del sentrale spørsmål om boplikt.

Hva er nedsatt konsesjonsgrense/nullgrense?

– Konsesjonsloven skiller mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige eiendommer. Konsesjonsplikten er knyttet til arealet på eiendommen. For bebygde eiendommer er det konsesjonsplikt hvis eiendommen har over 25 dekar dyrket jord eller over 100 dekar totalareal. Nedsatt konsesjonsgrense betyr at all bebygd eiendom over 0 dekar er konsesjonspliktig med mindre eiendommen skal brukes som helårsbolig. Dette er en ordning som skal sikre bosetting på de små eiendommene, der det er behov for det. Nullgrense er altså en særordning som skal fange opp de små eiendommene.

Hvorfor innfører noen kommuner nullgrense?

– Nullgrense skal hjelpe kommuner til å opprettholde bosettingen. Det kan bety kroken på døra for mange bygdesamfunn dersom stadig flere boliger endres til fritidseiendommer. Nullgrense gjør at kommunen kan følge opp at eiendommer som er brukt som bolig eller er planlagt for boligbruk ikke blir til hytter. Kommunene som har innført slikt regelverk mener dette er viktig for å ivareta et levende bomiljø i kommunen. I tillegg er det viktig for kommunen at områder som er planlagt brukt til bolig faktisk blir det av hensyn til arealbruk og infrastruktur (i kommunen). Ta for eksempel ei bygd med fjell på alle sider. Dersom boligfeltene endres til hyttefelt, må kommunen kanskje ta av dyrket mark eller andre verdifulle arealer for å kunne bygge ut til nye sentrumsnære boliger som det ellers ikke ville vært behov for.

Er min eiendom omfattet av nedsatt konsesjonsgrense?

– I dag har 65 kommuner regler om nedsatt konsesjonsgrense. Statens landbruksforvaltning har en alltid oppdatert oversikt over disse kommunene. Søk «nullgrense» på www.slf.dep.no. Hvis kommunen der du har eiendom står på listen, bør du ta kontakt med kommunen for å finne ut om din eiendom er omfattet. Det er flere kommuner som bare har nullgrense i deler av kommunen.

Jeg har arvet et hus som jeg ønsker å bruke som hytte i et område der det er nullgrense. Hvilke muligheter har jeg?

– I de fleste kommuner med nullgrense kan du bruke huset som fritidsbolig når du har arvet. Dette kalles slektskapsunntaket. Det er noen kommuner som ikke har den regelen. Da må du søke om konsesjon for å bruke huset til fritidsbolig.

Hvordan oppfyller jeg boplikten der det er nullgrense?

– Det gjør du ved å sørge for at du selv eller noen andre står folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Du kan godt leie ut hvis du vil det. Det er viktig å huske på at boplikten varer så lenge du eier eiendommen.

Hvis jeg arver en større gård der folk har bodd, kan jeg bruke den til fritidsbolig?

– Det kommer an på størrelsen på eiendommen. Hvis det er 25 dekar dyrket mark eller 500 dekar produktiv skog og et bolighus, er det lovbestemt boplikt på eiendommen. Er gården mindre enn dette, eller mangler hus, kan du overta uten boplikt.

Hvis du er usikker på størrelsen på eiendommen, kan du sjekke på nettstedet Gårdskart på internett. Det er Skog og landskap som har denne tjenesten, og her finner du digitale markslagskart med hva som er registrert av dyrka jord og produktiv skog. Du trenger bare å vite gårds- og bruksnummer og kommune. Du finner Gårdskart på www.skogoglandskap.no.

På min eiendom har jorda har vært ute av drift lenge. Er jorda fortsatt «dyrket jord»?

– Ja, som oftest er den det. Det er definert hva slags kvalitet jorda skal ha for å regnes som dyrket jord. Det tar lang tid før jorda ikke lenger regnes som dyrket.

Dersom eieren lar jorda forfalle, tror mange at man kommer under grensene for dyrket jord. Sånn er det ikke. Det er nemlig en regel som sier at hvis jorda har vært drevet så dårlig at kommunen kan følge det opp som brudd på driveplikten, skal jorda likevel regnes med når man ser hvor mye dyrket jord som er på eiendommen.

Hvordan oppfyller jeg lovbestemt boplikt på gården jeg har arvet?

– Den lovbestemte boplikten er personlig. Det betyr at eieren selv må folkeregistrere seg bosatt på eiendommen og bo der i fem år sammenhengende. Du kan ikke leie ut. Du har ett år på deg fra du overtar eiendommen til å flytte dit.

Jeg kjenner til noen som bryter boplikten. Hvilke muligheter har kommunen til å følge opp?

– Den som bryter boplikten i nullgrenseområder eller den lovbestemte boplikten etter å ha arvet, kan bli pålagt å søke konsesjon. Kommunen skal da vurdere om du kan få konsesjon og forbli eier av eiendommen.

Hvis du har fått boplikt som konsesjonsvilkår og ikke oppfyller vilkåret, kan kommunen bestemme seg for å trekke konsesjonen din tilbake.

Hvis det ikke blir gitt konsesjon eller konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges.

 

Tre typer boplikt

Man snakker om «boplikt» som om det er en regel, men det er faktisk tre forskjellige typer boplikt i konsesjonsloven.

Lovbestemt boplikt får den som overtar en landbrukseiendom over en viss størrelse og med bolighus fra nær familie, eller som har odelsrett til eiendommen. Da må du være folkeregistrert som bosatt på eiendommen i fem år. Hvis du vil slippe å bo, må du søke konsesjon.

Boplikt som et vilkår for å få konsesjon får den som kjøper en konsesjonspliktig eiendom på det åpne markedet. Personen må søke konsesjon, og kommunen bestemmer om det skal være personlig boplikt eller upersonlig. Hvis boplikten er upersonlig, kan du leie ut eiendommen.

Boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) er den tredje varianten. Det er boplikt på små eiendommer som normalt er under arealgrensene både for konsesjon og boplikt. Når du overtar en eiendom her, kan du slippe å søke konsesjon ved å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig. Du kan velge om du vil bo der selv eller om du vil leie ut eiendommen. Boplikten er oppfylt så lenge noen er folkeregistrert bosatt på eiendommen. Dette er den boplikten man oftest møter når man skal kjøpe seg en fritidsbolig. Kommunene som har innført boplikt, har søkt om å få disse reglene.

Print Friendly, PDF & Email

NEF på kartet

Kontakt oss

Norges Eiendomsmeglerforbund
Apotekergata 10
0180 Oslo

Telefon: 22 54 20 80
Forbrukertlf.: 4000 0102
E-post: firmapost@nef.no
Ansatte: Se ansatte i NEF
Pressekontakter: Se oversikt

Viktig når du redigerer profilen:

Her kan du deler av profilen din og legge til informasjon om deg. Du kan også endre passord for innlogging til Min NEF.

Her er noen små kommentarer knyttet til feltene:

Bilde: Last opp for å vises på "Finn eiendomsmegler" på NEFs forbrukersider.

Vises på Finn eiendomsmegler: Kryss av her for at du vises i eiendomsmegleroversikten for bolig/fritidsboliger på NEFs forbrukersider. (Vil være aktuelt for de fleste, men kanskje ikke for de som kun jobber administrativt, med oppgjør eller med næring.

Tittel: Velg en av våre forhåndsutfylte, eller velg "Annet" for å skrive inn egen tittel.
NB: Du skriver inn tittelen i linjen under der det står "Annet". Husk "MNEF" til slutt!

Profilsidelink: Legg inn lenken til din kontakt-/profilside hos din arbeidsgiver. Denne lenken vil vises i "Finn eiendomsmegler" på NEFs forbrukersider, slik at forbrukere kan lese mer om deg.

Andre endringer gjøres av NEF sekretariat. Send oss en epost: firmapost@nef.no