Etter budsjettforliket: Slik blir boligskatten for 2017

Boligskatten 2017 - få endringer etter budsjettforliket

Det ble litt høyere skatt på sekundærbolig i budsjettforliket. Men fortsatt får alle boligeiere lavere rentefradrag neste år. Dette betyr budsjettforliket for deg.

Av: Forbrukerrådgiver Carsten Pihl

Statsbudsjettet for 2017 er nå vedtatt i Stortinget etter nerverpirrende forhandlinger mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF. Tirsdag debatterte finansminister Siv Jensen (bildet) og stortingspolitikerne budsjettet og rammene ble vedtatt i Stortinget.

I den siste avtalen ble det noen endringer for boligeiere som er verdt å merke seg. Det gikk først og fremst ut over formuesskatten til de som eier sekundærboliger:

SPØRSMÅL?  Har du spørsmål til boligkjøp, boligsalg eller eiendomsmegling? Carsten Pihl er forbrukerrådgiver for bolighandelen og gir forbrukere gratis rådgivning. Ring på telefon 4000 01 02 eller send et spørsmål her!

Endret: Økt formuesskatt på utleieboliger

Den største nyheten i budsjettforliket var knyttet til formuesskatten. I avtalen mellom samarbeidspartiene kom man frem til at utleieboliger ved beregningen av formuesskatten skal verdsettes til 90 % av verdien – mot 80 % tidligere. Dermed blir formuesskatten for eiere av sekundærboliger enda litt høyere enn i dag.

Verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten har økt jevnt og trutt siden 2012 da den var på 40 prosent.

Endret: Bittelitt mer i gjeldsfradrag for utleieboliger

Den største nyheten da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober var at gjelden man kunne trekke fra for sekundærboliger ble redusert ved beregningen av gjeldsfradraget. Her ble det endring i forliket. Regjeringen foreslo opprinnelig at bare 80 prosent av gjelden som er tilordnet sekundærboliger kunne trekkes fra. Forliket endte opp med 90 prosent. Det vil si at de som har sekundærboliger får litt mer i gjeldsfradrag for gjelden som er tilordnet sekundærboligen.

I praksis vil disse to endringene for utleieboliger for de nesten jevne hverandre ut i forhold til regjeringens forslag.

Viktigere er det da kanskje at regjeringens forslag om økt bunnfradrag i formuesskatten ble stående. Dermed blir det i 2017 et bunnfradrag i formuesskatten på 1,48 millioner kroner pr person. Opp fra 1,40 millioner i 2016.

Uendret: Utleiere får lavere skatt på leieinntektene

Utleiere bør også merke seg at mens det tas litt med den ene hånden, så får man med andre hånden. For skatt på alminnelig inntekt settes ned fra 25 prosent, til 24 prosent, og  det betyr at skatten på leieinntektene går ned.

Ikke den helt store summen, har man 150.000 kroner i leieinntekter i året, sparer man 1500 kroner i skatt. Men det er nesten nok til å veie opp en økt formuesskatt for de fleste.

Nedsettelsen av alminnelig skatteprosent fra 25 til 24 prosent betyr også at gevinstskatten ved boligsalg går ned. Noe som er særlig viktig for utleiere som selger sekundærboligene sine, og da må betale skatt.

Les mer: Må du betale skatt av boligsalget?

 

Viktige punkter i boligskatten for 2017 – for alle

Endringene i formuesskatten angår bare de som har sekundærbolig. Her er de andre punktene som angår alle skattebetalere. Disse punktene er uendret fra regjeringens forslag i sommer: 

1. Lavere rentefradrag for alle

Det kanskje viktigste forslaget for neste år har nærmest druknet i støyen om utleieboliger. Det er forslaget om fortsatt senking av «skatt på alminnelig inntekt» fra 25 prosent i 2016 til 24 prosent i 2017. Dette er et ledd i den varslede politikken om at man ønsker å få skatten ytterligere ned til 23 prosent i 2018. Her er det ingen endring fra budsjettfremlegget i oktober.

Det viktige for boligeiere med gjeld: Når skatten på alminnelig inntekt settes ned, går verdiene av skattefradragene ned tilsvarende. Viktigst for de fleste av oss: rentefradraget.

I klartekst betyr dette at du i 2017 får 24 prosent av renteutgiftene i fradrag. Så sent som i 2013 fikk du 28 prosent i fradrag.

Med dagens lave rentenivå får ikke dette noe stor betydning for de fleste. Men når rentene går opp igjen, vil det kunne merkes i lommeboken. Lavere rentefradrag gjør at man ofte må være mer forsiktig med låneopptaket.

2. BSU-sparing på stedet hvil

Maksimalbeløpet for BSU-sparingen ble økt i 2016 fra 200.000 kroner til 300.000 kroner. Men det ble ikke gjort noen endring for 2017. Det årlige sparebeløpet står fortsatt på 25.000 kroner.

3. Fortsatt skattefri utleie i egen bolig

Den særnorske ordningen med at man kan leie ut inntil 50 % av egen bolig skattefritt røres ikke, i tråd med regjeringens signaler fra i fjor. Dermed er denne utleien fortsatt skattefri – og dermed meget gunstig!

Les også: Slik beregnes eiendomsskatten

 

Foto: Stortinget

Still spørsmål til Forbrukerrådgiveren!