Ny risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering i Norge

  • Av: Katerin Lind Klev
  • 11. oktober 2017
  • Fagstoff

Regjeringen publiserte fredag en ny risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering i Norge. I rapporten gjennomgås trusler, risiko og sårbarhet for ulike aktører, deriblant eiendomsmeglingsforetak.


NEF anser antihvitvaskingsarbeid som en sentral oppgave for alle eiendomsmeglingsforetak. Bransjen har et stort ansvar for å bekjempe at hvitvasking skjer gjennom omsetning av fast eiendom. Det er derfor svært viktig at bransjen er bevisste på sårbarheten og risikoen for hvitvasking gjennom eiendomsmeglingsforetak.

NEF har gjennom kurs og fagartikler forsøkt å bidra til økt kunnskap om regelverk, risiko og meglers plikter for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering. Dette arbeidet vil vi fortsette med også i tiden som kommer.

Hvitvasking og eiendomsmegling

I rapporten fremgår det innledningsvis at omsetning av eiendom er en velegnet måte å hvitvaske utbytte fra kriminell virksomhet, men risikoen for hvitvasking er likevel ansett moderat i eiendomsmeglingsbransjen.

Trusler

Kjøp og salg av eiendom kan benyttes til hvitvasking på flere ulike måter. Eksempler kan være at kjøpesummen helt eller delvis betales med kontanter som stammer fra straffbar handling, eller at midler fra straffbar handling blir skjult ved å bruke stråmenn og kompliserte selskapsstrukturer slik at det er vanskelig å få klarhet i midlenes opprinnelse eller de reelle eierforholdene i selskapene. En annen metode for hvitvasking gjennom eiendomsmeglingsforetak er å manipulere eiendommens verdi, eller ved å bruke «svarte penger» på å pusse opp før eiendommen blir videresolgt.

Meglers klientkonto kan brukes til hvitvasking på ulike måter. Et eksempel er lånebedrageri ved hjelp av falske dokumenter som angir for eksempel for høy takst. Det feilaktige lånebeløpet overføres til meglers klientkonto og utbetales til selger.

Sårbarheter

Det er vurdert at eiendomsmeglingsbransjen i liten grad benyttes til direkte plassering av illegalt utbytte, da betaling med kontanter er sjelden. Sårbarheten ligger derfor først og fremst i at eiendomsmeglingsforetak kan bli brukt i transaksjoner for å tilsløre og integrere ulovlig opptjente penger.

Selv om det har vært en økning i antall MT-rapporter de senere årene, vurderes fortsatt tallet å være lavt i forhold til risikoen.

I rapporten fremgår det også at mange eiendomsmeglingsforetak tilkjennegir manglende kunnskap om ulike måter hvitvasking kan foregå gjennom foretaket, noe som gjør det vanskelig å fange opp indikasjoner på hvitvasking.

Risiko

Finanstilsynet vurderer at det er risiko for hvitvasking både gjennom små og store eiendomsmeglingsforetak. Salgsmegling vurderes mer egnet for hvitvasking enn utleiemegling, da det i salgsmegling vil være potensielt større beløp som kan hvitvaskes samtidig med at tidsperspektivet før midlene er hvitvasket er kortere.

Risikoen vurderes imidlertid aller høyest for rene oppgjørsoppdrag. Grunnen til dette er at megleren da gjerne har begrenset kjennskap til partene, avtalen og salgsobjektet.
På grunn av større bruk av kompliserte selskapsstrukturer og/eller utenlandske eiere i næringseiendom sammenholdt med at det ofte kan være vanskeligere å vurdere salgsprisen opp mot markedspris ved salg av næringseiendom, vurderes risikoen som større i slike salg enn ved salg av boligeiendommer.

Ved salg av boligeiendommer vurderes risikoen for hvitvasking som lav, da flertallet transaksjoner gjelder privatpersoner som kjøper/selger bolig til egen bruk. Risikoen vurderes imidlertid noe høyere ved salg av prosjekterte eiendommer, der selger ofte er en juridisk person.